|
|
 |
|
|
AUGUST 06
|
|
|
|
Her skriver vi litt om hendelser fra august mnd. Velg dato fra kalenderen under
|
|
|
|
Tirsdag 1 aug.
Dagsetappe :360 km
Kjører fra Arad ved 0830 tiden. Ser ut for at det er vanskelig å komme avgarde noe særlig tidligere. I dag var vi oppe ved 0730 tiden. En røyk eller to, dusj og frokost kl 0700. Den vanlige prosedyren. Opp på rommet, begynner å pakke de 50 kiloene med bagasje. Går flere turer fra rommet til heisen, sveitten er allerede kommet, men som alltid: Deilig å komme på sykkelen hver eneste morgen.
|
|
|
|
Onsdag 2 aug.
Dagsetappe:200 km
Det blir en litt sen start fra hotellet. Strever litt med å komme på nettet, må ha noen telefoner hjem til gamlelandet før det er i orden med internett. Laster ned mailene og får skrevet ut et 30 tals ordrer fra Leo rørhandler. Kåna benytter anledningen til en morgentur i området utenfor hotellet i Calimanesti. Et landskap som godt kunne vært på vestlandet, for eks. Voss. Nydelig.
Ser litt på de lokale nyhetene med værvarsel for dagen. Det meldes om 35 grader i Bucuresti.
Vi kjører i dag gjennom svært vekslende landskap, og med litt vekslende temperatur. Kommer litt opp i høyden, 550 meter på det høyeste, her er det litt svalere, ca. 30 grader og lettskyet.
Hestekjerre er fortsatt et vanlig syn i Romania. Langs hovedveien måtte en hele tiden være oppmerksom på disse doningene som i bedagelig tempo ferdes langs veien. Noen ganger flere i følge, fullastet med pikk-pakk, unger og voksne. Andre ganger alene, ensom på vei mot ett eller annet.
Husrekkene kan vare i flere km. langs veien. Her ser vi det Romania vi hadde ventet. En rekke med hus, bakgårder og falleferdige bygninger der folk bor og lever. Fra rikdom til fattigdom var også påfallende i hovedstaden. Gå et 10 tals meter til siden for hovedgaten, og du ser en annen verden.Kontrastenes land.
De siste 80 km før Bucuresti er det motorvei med lite trafikk. Kjøreutstyret er også i dag kun dongeri og gul kjørejakke. Må ta på meg hanskene etter en tid, det blir rett og slett for varmt og plagsomt med den sterke sola og vinder som slår mot hendene. Turen inn mot hovedstaden var lang og varm. Kjørte i 10-20 km innover mot sentrum. Kjøper et bykart på en bensinstasjon, sirkler rundt i “staden” en times tid på let etter et hotell. Finner et, men her er ingen sted å få parkert en BMW motsykkel. Et stykke oppe i gata er det et 5-stjernes hotell med 20 etasjer. Dette må være noe for oss.
Nyter en fantastisk utsikt fra 20-ende. Her har vi utsikt over det meste av byen, og ikke langt unnar ser vi Parlamentet, det tidligere palasset til eks. diktator Nicolae Ceausescu.
|
|
|
Torsdag 3 august. Dagsetappe 280 km
Vi ankommer svartehavskysten ved Constanta ved 15-tiden. Vårt delmål er nådd. Har nå kjørt 7000 km på sykkelen. Det var deilig å kjenne frisk havlukt igjen, det er nå 33 dager siden vi forlot jærkysten.
Vi har de siste par dagene kjørt gjennom helt flatt landskap. Her var innhøstingen av korn unnagjort. Maisen og solsikkene står fortsatt. Halmbrenningen foregår fortsatt i stor stil, røykla store områder. Noen steder var traktorene i gang med pløying, andre steder var det store skålharver som ble brukt.
|
|
|
Fredag 4 august Dagsetappe: 0 km
Bading og soledag ved stranden.
|
|
|
|
Lørdag 5 august Dagsetappe ca 180 km
Etter noen mil kommer vi til grensen mellom Romania og Bulgaria. Vi kjører langs kysten nedover. Grensepassering er noe herk. 1 km med omtrent stillestående kø. Vi gjør som vi pleier, kjører forbi hele køen og stanser 100 meter før kontrollpunkt. GS-en fikk dessuten sitt aller første vask siden den ble kjøpt ny. Vi kjørte gjennom en grop med desinfeksjonsvann så spruten stod høyt. Til trass for “sniking” i køen tok passeringen over en halv time. Pass, vognkort og “grønt kort” ble omhyggelig kontrollert to ganger av grensevakter som hadde umåtelig med tid.
Områdene omkring landegrensene er ofte preget av lite bebyggelse, goldt landskap, og ikke minst bærer det preg av fattingdom. Så var også tilfelle her. Veien de første 30 km var dessuten i elendig forfatning. Den var bein og breid, men med svært mange hull. Disse er ikke lette å oppdage, til tross for at de kan være 50X50 cm. Ofte er de firkantet med loddrette sider og en dybde på 10-20 cm. Vi unngikk de, såvidt.
Veiskilter og tekster ellers er komplett umulig å forstå i Bulgaria. Her brukes ikke vårt alfabet.
Legger oss inn på et heller “sjabby” hotell i utkanten av Varna til 43 i lokal valuta, tilsvarer nok 220 pr. døgn. OK etter alle de luksushotellene vi har bodd på de siste dagene.
|
|
|
|
Søndag 6 august
Dagsetappe = 10km, en liten tur opp i byen etter mer penger. Ellers sol og sommer ved bassenget og ved sjøen. En liten sandstripe, med klippevegger bak.
|
|
|
|
Mandag 7 august. Dagsetappe 0 km.Værrapport: Som det pleier, sol og 30 grader.
Ellers bading i Svartehavet med behagelige 28 grader i vannet. Perfekt for en nordman med omtrent vannskrekk.
|
|
|
|
Tirsdag 8 aug.
Kånå er i litt dårlig form, for å si det mildt. En forferdelig magesjau plager henne. Tilbringer det aller meste av dagen i sengen. Jeg veksler mellom å være sykepleier og strandløve.
Utenfor hotellet spiller de ABBA for full guffe. Ligger en syk og høre ufrivillig på ABBA en hel dag, da er det nok. Hun kommer aldri mer til å høre på ABBA.
|
|
|
|
Onsdag 9 august
En spesiell dag.
Vi er forberedt på Tyrkia, et land som kånå er skeptisk til, jeg litt usikker. Gjør vår daglige rutiner med pakking og klargjøring av sykkelen, etter at kånå har tatt seg et morgenbad i Svartehavet, med vanntemperatur på 27 grader. Forlater turisthotellet ved 0930 tiden. Setter kursen videre nedover langs svartehavskysten. Kjempefint landskap med mange store fine sandstrender. Kontrastene er her fortsatt. Fattigdom parallelt med industriturisme. Enorme 5-stjernes hoteller kan på få meter skifte til forfalne hytter det folk bor og lever av tilsynelatende ingenting. Møter en kar på en bensinstasjon som sitter og drikker sin Vodka på formiddagen. Han ser på BMW-en og spør hvor mye den koster. Har av erfaring sagt at den koster halvparten av hva som er sant. “Det er nok til 5000 sultne barn,” sier han. Vel, vel tenker jeg. Her sitter han med sin vodka midt i turismen, tydeligvis ikke særlig vennlig. Prisen for en flaske om dagen ville også ha hjulpet de fattinge.!
Veivalg. Ser på det grove Europakartet vårt av vi skal følge E78 til grensen mot Tyrkia. Kommer til et veikryss, fortsetter en kilometer på elendig veg, kan umulilg være rett. Snur, og fortsetter på en bedre vei noen kilometer langs kysten. Landsbyene er av heller enkel standard, en del enkle hus for å si det slik. Jenta på bensinstasjoner bommer en røyk, ok. Veksler noen ord med innehaveren som beundrer vår Longtrip. 3 mil til grensen til Tyrkia sier han. Vi fortsetter, veien blir gradvis dårligere. Er dette rett vei?? Treffer 3 stk. oppakka sykler i motsatt retning og 2 “backpakkere” til fots i samme retning som oss. Vi må være på vei mot grensen. En liten landsby dukker opp. Her slutter asfalten, veien svinger til venstre på en parkeringsplass. Til høyre er det nedoverbakke på grusvei, vi stanser. Spør en kar om hvor veien går videre. Det er ingen vei videre er hans klare beskjed.
Der vi har stanset kan vi se over til Tyrkia. Vi ser grenseposten og vakttårnet 500 meter unna, men det er ingen vei!! Tar en kopp kaffi og en cola på kafeen slik at vi får summet oss. Det er bare å innse fakta. Vi må tilbake 30 km og inn på den første veien vi valgte.
En enendig vei med 40% asfalt og 60% huller i veien. Kjører gjennom øde skogslandskap i 65 kilometer. Vi innhenter ingen biler, ingen biler innhenter oss. Treffer 3-4 biler i møte. Vi er alene. Her bør vi ikke stanse frivillig. Et perfekt sted for kjeltringer. Treffer en politikontroll inne i skogen, han vil se våre pass. Er dette første sjekkpoint for grensen, spør vi. En passkontroll, grensen er om 40 km sier han.
Grensen til Tyrkia er her. Første sjekkpoint fra Bulgaria gikk OK. Blir sjekket for pass, “greencard og vognkort til sykkelen. Blir vinket forbi den lille køen, lett match. Kommer frem til siste sjekk. Passene takk. Feil luke, “trynet” banker i bordet. Jeg forflytter meg 2 meter til høyre og stikker passene omtrent i nesen på han. Her mangler det et stempel forstår jeg. Sliter sykkelen tilbake i motbakke noen meter, svetten renner i 35 grader og sol. Kånå er lettere oppgitt.
Vi kjører tilbake 100 meter og inn på grensestasjonen igjen. Inn og skal få stempelet som vi mangler. Frimerket, en form for Visa koster 40 euro. Forsåvidt greit dersom vi hadde hatt euro, men jeg hadde kun 5.!! og ikke tar de visakort.
Inspektøren river tilbake “frimerket” fra passet da han forstår at vi ikke har penger. Han er sympatisk, er ikke helt tilfreds med situasjonen, vil hjepe oss. Jeg har en del RON fra Romania som jeg ikke har klart å vekslet inn noe sted. Han og en annen toller tar imot alt jeg har av penger i pengetaska. Endeleg 2 frimerker i passene. Lykkelig forlater vi stasjonen. Tilbake til siste sjekkpoint for å vise frimerkene i passene våre. Kontrolløren ser irritert på meg, og sier ett eller annet, og peker på passet. Noen i køen bak meg forklarer at jeg mangler ett eller annet.
Kånå gir opp og setter seg i skyggen. Jeg prøver å beholde fatningen og sier at dette skal gå bra. Starter GS-en og kjører på innkjøring forbudt tilbake til kontorbygget og inn igjen. Får omsider kommet frem til et kontor og får påført en signatur i passet, det minner doktorskrift. Hvorfor i all verden kunne de ikke ha ordnet alt på et kontor, og ferdig med det ?? Tilbake til siste sjekkpoint og endelig er det ok. Vi er i Tyrkia.
Landskapet er fint, veien bra og vi fortsetter videre nedover fra grensen. Enorme sletter åpner seg. Det lir på ettermiddagen og vi må finne et sted for natten. Kjører inn i en by, som vi har gjort “ørten” ganger før. Stanser i sentrum for å orientere oss. Finner en minibank og får tatt ut noen lokale kroner. Jeg spør politivakten ved minibanken om verdien i euro. Han anbefaler et hotell noen hundre meter videre. Det er som vanlig varmt, 35 grader og sol. Kjørejakken trenger jeg ikke å ta på meg for det lille stykket, den kan jeg holde i fanget, sier kånå. Vi kjører utover hovedgaten. Hester, biler og mopeder om hverandre. Stanser i et lyskryss, mopeden ved siden av oss peker på hotellet til venstre. Er i feil fil, må kjøre noen hundre meter videre for å ta en U-sving. Fortsetter tilbake. En ny moped dukker opp ved siden, gir tegn til at vi må slakke av på gassen, innkjøringen til hotellet er kun 40 meter foran. Hvordan kunne han vite at vi skulle dit?? En person kommer springende over gaten. Han holder noe i handen. Ser til min forskrekkelse at det er kjørejakken min. Har du mistet jakken ??, spør jeg kånå via intgercommen på sykkelen. Får et forvirret svar. Hun hadde da ikke mistet noe, en misforståelse. Jeg hadde lagt kjørejakken min bak på bagen i den tro at kånå passet på den!! Tyrkeren reddet jakken min.
“Welcome to my hotell” En glatt tyrker som snakket bra engelsk tar imot oss med et håndtrykk Han hjelper oss med de 50 kiloene bagasje opp i 3 etg. Senere på kvelden tar han og to andre servitører imot oss i resturangen i 7 egt. Hva ønsker dere?? Tyrkisk høflighet og imøtekommenhet setter preg over kvelden. Nyter utsikten fra åpne fasadevinduer høyt over byen. (middagen kostet like mye som hotellrommet)
|
|
|
|
Torsdag 10 august Dagsetappe 250 km
Gikk en tur i byen på formiddagen. Et yrende liv, med hester, mopeder og biler om hverandre i gatene. Fant en barberer og fikk stusset skjegget, det kostet ca. 15 kr. Her var flere store parker med kafeborder, der mennene (kun menn) drakk kaffe, tee og leste aviser. Innimellom lød innkalling til bønn over hele byen. Tyrika fremsto for oss som et meget OK sted å være.
Grensepasseringen til Hellas gikk greit. Etter flere sjekkpunkter ut av Tyrkia ble vi møtt med “ingen kontroll” da de hørte vi kom fra Norge. Det hele tok to minutter. For en kontrast til grensa mot Tyrkia!
4-5 mil inn i Hellas kom vi til Egeerhavet og fant et greit hotell utenfor Alexandropoli, like ved strandkanten. Her var det mye folk på stranden, tydeligvis lokalbefolkning som kom i biler. Ingen charterturister her.Om kvelden gikk en tur og dumpet innom noe vi trodde var en restaurant. Det viste det seg at vi var kommet inn i en millitærleir og stod midt i kantina! Hadde nok oversett noen skilt på uforståelig språk på stranden! Vi ble høflig gjordt oppmerksom på at dette nok ikke var noen vanlig resturant.
|
|
|
|
Fredag 11 august
Slappedag. Kun en tur til byen for å hente mer penger.
Ellers tilbrakte vi det meste av dagen ved stranden. Været= Vanlig.
|
|
|
|
Lørdag 12 august Dagsetappe 350 km
Låsen på kofferten på høyre side vil ikke virke i dag. Den har hengt seg opp. Kjøper en jekkestropp senere på dagen for å sikre kofferten. Den nye WP-demperen viser svakhetstegn. Oljelekkasjen som jeg oppdaget for noen dager siden, har stanset. Det er ikke mer olje å lekke. Heldigvis ser det ut for at det ikke er selve dempingen som har problemer, men justeringer på fjæren. Lekkasjen har ført til at fjærspennet er på minimum, men det går greitt med kjøring på gode veier. Verre blir det nok på dårlige veier.
Frokosten inntas på en fortauskant med to stoler. Brød kjøpt hos bakeren nede i gata. Kaffen er gratis, da verten hører vi er fra Norge. Han kjører selv en Honda 600
100 km med rett motorvei langs kysten av Hellas. Innhøstingen av ??? er i full sving. Her brukes kun handkraft. Unge og gamle er i sving på markene. Ser ut for at det er et moderne og OK landbruk, her på de enorme slettene omkranset av fjell på begge sider.
Svinger av og kommer helt ned til kysten. Minner mye om Rivieraen i Frankrike, bortsett fra at landskapet er mer bølgete, ikke de bratte fjell. Små byer ligger helt nede ved sjøen, sandstrendene er mange og lange.
Kommer frem til storbyen Thessaloniki utpå ettermidagen der vi blir natten over
|
|
|
|
Søndag 13 august kl 0930 Dagsetappe 250 km
Har tenkt å kjøre til Skopje i Makedonia i dag. Landskapet her i Makedonia har vært spesiellt karrig og tørt. Tynt befolket.
|
|
|
|
Mandag 14 august Dagsetappe 245 km
Forlater hotellet i Skopje ved 0900 tiden. Har endelig fått lagt ut mer stoff til nettetsiden vår. Har hatt en del problemer med tilkoblingen de siste dagene. Har tenkt oss videre nordover og vestover.Hadde fantasert litt om å kjøre ca 450 km i dag og kommet oss ned til Adriaterhavet ved byen Kotor. Men det viser seg atter en gang, ting tar tid! Vi startet ved 9-tiden og “slo leir” ved 6-tiden om kvelden og hadde ikke kjørt mer enn 25 mil.
De første milene gikk ok. Vi fant ut av byen Skopje uten store problemer og fortsatte mot grensen til Kosovo. Her ville de ikke godkjenne “greencard” og vi måtte kjøpe forsikring til kr. 200,- Etter et par mil kom vi opp på en lang slette, Ca 70 kilometer lang mellom to fjellkjeder. Her var et spesielt syn. Mil etter mil med oppbygging etter krigen på 90-tallet. Noen plasser ser vi fortsatt at det står en del hus etter brenning og krigshandlinger. Det mest iøyenfallende var den storstilte oppbyggingen som foregår her. Nye hus i tusental, nye industribygg og forretningsbygg i hundretal blir oppført langs veien til Pristina. Alt tilsynelatende langs hovedveien, som slett ikke var særlig bra. Landbruket langs denne oppbyggingsveien var av heller laber kvalitet og omfang. Hva skal folk gjøre etter at oppbyggingen er ferdig? Samle søppel kanskje, for det er det mer en nok av.
Stanser i et veikryss utenfor Pristina. Leter på det grove Europakartet og på GPS-en som kun har “basemap” etter veien til Pec. Ser opp, det står en politimann ved siden. “Dette er politiet” sier mannen på norsk og smiler. Han er fra det blide Sørlandet! Han hadde sett en motorsykkel ved veikanten, og i tillegg var den norsk, dette måtte han undersøke nærmere. Han hadde tjenestegjort her i Kosovo i 1 1/2 år, og det var første gangen han hadde sett en sykkel fra Norge. Vi “drøste” i 10 min, han forklarte veien videre, og avsluttet med å fortelle at Viking tapte for Start.
Hans anbefaling av veivalg var at vi skulle følge skilter merket med en katt. Dette var den militære form for skilting i området. Han kunne fortelle at det var utplassert rundt 7000 politimenn i området, og de syntes! Et av de mest urolige områdene i Kosovo. I hvert eneste veikryss var det kontroll av politiet eller KFOR-soldater..
Etter en god pizza i byen Pec leter vi oss videre. Skiltingen er minimal, omtrent ingenting. Kommer frem til en sperring og kontrollpost som KFOR kontrollerer. Veien her er sperret, dessuten går den ikke her, sier Italieneren, I flg. GPS-en skal det være den rette! OK Vi må snu. Stanser på en bensinstasjon for å sjekke kart og GPS atter en gang. Må spørre betjeningen om råd. Vent litt sier gubben. En tankbil med bensin er klar for neste levering. Han skal samme vei som oss. Vi legger oss på hjul etter traileren ut gjennom byen og opp gjennom fjellene. Vi er på rett vei. En fantastisk oppstigning til 1800 meters høyde der grensen til Montenegro er. Veien er kjempefin, men dessverre tilgriset av store mengder søppel. På grensen går pass, greencard og vognkortkontroll greitt, og vi kan fortsette nedover på andre siden. Tar inn på et enkelt hotell i byen Rozaje et stykke ned i dalen på vei til Adriaterhavet.
For aller førstes gang på 6 uker tok vi kveld uten å være aldeles gjennomvåt av svette. Temperaturen i 1800 meters høyde var på behagelige 15-20 grader. Dongeribukse og kjørejakken var heller kjølig. La merke til at hjelmen ikke var gjennomvåt. Temp. om kvelden: 12,1 grader. Behagelig.
|
|
|
|
Tirsdag 15 august. Dagsetappe 230 km
Morgentemperatur: 6,8 grader, nesten ikke til å tro. Tar en tur ut på fortausresturanten i 0730 tiden for en kopp kaffe. Solen skinner her, men for første gang har jeg “fleecen” på. Vi er trass alt på 1000 meters høyde. Starter til med vanlige kjøreutstyr, bukse og jakke. Noe av det mest fantastiske landskapet vi har sett på lenge møter oss i dag. Er oppe i 1800 meters høyde på vei til Kotor.
|
|
|
|
Onsdag 16 august Dagsetappe: 120 km
Kotor til Dubrovnik. Bergenseren som vi traff i Kotor sa det var omtrent som å kjøre på vestlandet, bare enda finere. Vi hadde en kjempefin dag med mange inntrykk fra landskapet og alle småbyene langs kysten. Kommer frem til Dubrovnik på ettermiddagen og legger oss inn på Hotell Fjord. En tur i gamlebyen i Dubovnik var en stor og fin opplevelse. Storslagent og fine bygninger, og med kraftige murer rundt hele byen. Men, som ventende var : masseturismen var påfallende, og vi var en del av den.
|
|
|
|
Torsdag 17 august. Dagsetappe 270 km
Startet fra Dubrovnik. Fjellandskapet fortsatte, veien går for det aller meste helt nede ved sjøen. Mange småbyer ved sjøen. Enormt med folk langs alle strender. Tydeligvis høysesong for feriefolket. Ikke rart at folk trekker til sjøen da temperaturen stort sett var over 35 grader hele dagen. Veien er av god standard, men mye trafikk førte til at hastigheten for det meste kun var fra 30- 70 km. Krysser grensen mellom Kroatia og Bosnia-Herzegovinia. Etter noen få kilometer kysser vi tilbake til Kroatia.
Da vi kjører forbi storbyen Split, skifter landskapet markant. Alle de bratte fjellene ble til åsrygger, og et mer åpent landskap. Finner den lille feriebyen Primosten ved sjøen. Fin leilighet i sentrum. Også denne byen har en “Old Town” til glede for Kånå. Meget fint.
|
|
|
|
Fredag 18 august Slappedag
En litt uvanlig morgen. For første gang på de syv ukene vi har vært ute, var det i dag morges overskyet. I natt ved 0430 tiden måtte vi opp og berge inn all klesvasken som var hengt på snora utfor leiligheten i går kveld. Torden og litt regn en times tid. Temp. kl 0730: 23,5 gr. (temp. kl 1155 i skrivende stund: 31,9 lettskyet og kraftig vind.)
|
|
|
|
Lørdag 19 august. Dagsetappe: 190 km
I dag velger vi å kjøre ut på en av øyene utenfor kysten. Øya heter Pag og strekker seg parallelt med fastlandet. Et fantastisk og uvanlig landskap, der fjellene er helt hvite, bestående av enorme mengder småstein. Fenomenet med et landskap “pepret” av småstein så vi også tidligere i dag. Et par mil stort område, der det var spor overalt etter gjengrodde steingjerder og rydninger. Vårt inntrykk /mening vekslet hele tiden mens vi kjørte, fra at dette kunne umulig mennesker ha gjort, til at det måtte de allikevel ha gjort. Her ute på øyen var det områder uten vegetasjon, og her var de enorme steingardene lette å se. Jærens steingarder blekner fullstendig i sammenlikning.
Finner oss en liten ferieby med marina. Lange strender med småstein og klart vann med behagelig badetemperatur. Det mest fredelige stedet vi har vært på til nå, med få tuister.
|
|
|
|
Søndag 20 august
Intet hotell med internett i dag heller.
|
|
|
|
Mandag 21 august Dagsetappe: 180 km
Etter en stormfull natt setter vi kursen mot Zagreb. Temperaturen har nå synket til behagelige 16 grader. Litt regn av og til, men for det meste tørre veier. Det innbyr til litt aktiv kjøring på de fine og svingete veiene med lite trafikk. Kjører gjennom landsbygda i Kroatia og ser også her kulehull i veggene på mange hus etter krigen i 1995. Ankommer Zagreb tidlig på ettermiddagen i sol og varme.
|
|
|
|
Tirsdag 22 august Dagsetappe= o km
Kontordag. Lenge siden sist. Tilbringer hele dagen i 15 etg. på hotellet. Det har tydeligvis hopet seg opp mye arbeid.
Kåna tar en tur i byen Zagreb på formiddagen. Har best. time hos frisør og fotpleie kl 1230. Kommer tilbake etter 2 1/2 time, ting tar tid! Resultat: Meget bra. Pris kr. 350,-
Dagstur nr. 2
Kånå er lei av å sitte på rommet å se på en kontorrist. Tar ut en liten tur sier hun. Det går 2 timer så kommer hun tilbake i taxi. Fant ikke veien tilbake til hotellet. Hadde gått seg vill i byen, eller rettere sagt i skogen rundt!!. Hun ønsker seg en liten GPS til jul
|
|
|
|
Onsdag 23 august. Dagsetappe ca. 170 km
Starter fra Zagreb i overskyet og behagelige 18 grader. Velger å kjøre motorveien direkte til kysten igjen, til øya Krk. Da vi ankom øya var temperaturen steget til 30 grader.Hadde avtalt med våre tyske venner, Elfi og Ralf, at vi skulle treffes i dette området. Vi fant oss et hotell i Porat og dro på strandtur. Snart ringte de og fortalte de var bare et par timer unna. Kjempe gildt å treffe dem igjen, ett år siden sist.
|
|
|
|
Torsdag 24 august. Dagsetappe: 10 km
Etter frokost er det tid for strandtur sammen med Elfi og Ralf. Etter en spasertur på en halvtime finner vi et brukbart sted. Hele strandlinjen på øya er for det aller meste klipper som er mer eller mindre bratte, og meget skarpe å ferdes på til fots. Har for anledningen vært i byen og kjøpt 4 par badesko. Og dykkermaske med tilhørende snorkel. En fantastisk verden under vannflaten. En fin og deilig dag ved sjøen, sammen med noen vi kjente, det var også godt etter snart 8 uker på tur.
|
|
|
|
Fredag 25 august
“Øyhopping” sammen med Elfi og Ralf. Kjørte over øya Krk, og tok fergen over til Rab. Forsatte videre til med ferge til fastlandet. Deretter over til øya Pag, som vi hadde vært på for noen dager siden.
Her fant vi oss en leilighet ved sjøen og hadde en koselig kveld sammen.
|
|
|
|
Lørdag 26 august
Etter frokost i Simuni på Pag kjørte vi sammen noen mil sydover. Her tok vi farvel. De kjørte videre innover i Kroatia og vi skulle kjøre oppover langs kysten mot Italia. Kom inn på en motorvei, og der ble vi et par timer i en endeløs kø som strakte seg i 15-20 km. Vi valgte å være litt aggressive i køen, og tråklet oss fremover mellom bilene som best vi kunne. Bilene hadde problemer oppover bakkene. Varmgang og koking. Vannflaskene ble tømt i radiatorene. Klutsjene luktet svidd. Røde kors personell var utplassert langs køen for hjelp til.
Grunnen til køen viste seg å være en 7 km lang tunnell med kun et kjørefelt i hver retning !!
Kom oss omsider tilbake til kysten og ble kapret av en scooter som tilbød husrom for natten.
|
|
|
|
Søndag 27 august
Starter tidlig, kl 0650. Tar en enkel frokost i Baker. Fortsetter videre mot grensen til Slovenia. En enkel grensekontroll. Kommer etter noen mil inn i Italia, etter en enkel grensekontroll.
Hadde ikke kart over Italia. Stanset i veikanten og lastet over kart fra PC-en til GPS-en. Valgte oss en rute ut mot en kystby. Kommer til en “sydenby” med sandstrand så lang som vi sjelden har sett. Jesol.
Forstår at det er noe i gjære. En horde av båter tar oppstilling ute i havet, og deler av stranden blir sperret av. Vi tar oss et bad i Adriaterhavet. Blir raskt jaget på land av vaktene. Jagerfly, helikopter og oppvisningsfly inntar himmelen over oss. Flystevnet er i gang. Tusenvis av skuelystne følger oppvisningen fra stranden.En flott og uventet opplevelse!
|
|
|
|
Mandag 28 august Dagsetappe ca 400 km
Kjører til Venezia og får et innblikk i vannveiene her, med gondoler og bruer. Tar motoveien tvers over landet, til Bologne, gjennom flatt og kjedelig landskap. Tar av motorveien og videre på småveier gjennom nydelig kupert landskap med oliventrær og vinmarker. Kjører gjennom Vinci, fødebyen til Leonardo.
Finner hotellrom i sentrum av Pisa. En merkelig by uten restauranter, fant en til slutt ved hjelp av taxi.
|
|
|
|
Tirsdag 29 august Dagsetappe 220 km
Tar turen til det skjeve tårn. Imponerende, ikke bare tårnet men også katedralen og de andre byggene på området.
Fortsetter videre langs kysten og får oppleve et fantastisk område, Cinque Terre, som står på Unescoes liste for bevaring. Stupbratte skråninger med terrasser for dyrking av vin. Småbyer på klippetopper ved havet. Smale, bratte, svingete veier. Måtte dele svingene i to i oppoverbakkene. Har aldri opplevet maken til krappe svinger. Vestlandet blekner.
|
|
|
|
Onsdag 30 august Dagsetappe 200 km
BMW-en trenger service. Den har nå gått 12500 km siden den ble hentet på Sandnes for 2 1/2 måned siden. Satser på Genova som er en av Italias største byer. Tar en telefon til Motorhuset for å få en adresse til et BMW-verksted. De henviser til BMW’s servicekontor i Oslo. Ringer der og får oppgitt 3 adresser. Klokken er 1230. Butikken er stengt til kl 1500. Vi forsøker neste adresse. Denne er kun en bilforhandler, tilbake til første adresse. Den har nå åpnet etter “siesta”, men verkstedet holder stengt til 4 september !!
Får anbefalt et nytt verksted som viser seg å være et Kawazaki-verksted i neste by Savona. Kan ta servicen om 2-3 dager sier karen. Vi har ikke så god tid. Kan du skifte bakdekket for oss da? Han kaster seg på scooteren, en 450 ccm. Vi følger etter som best vi kan til en dekkforhandler. Beklager, vi har ikke det dekket som du trenger, men en filial noen km unna har det. Får oppgitt adressen dit, plotter den inn på GPS-en og “Justina” viser og forteller oss veien. (Justina er stemmen fra GPS-en, vi har etterhvert gitt stemmen dette kallenavnet)
En halv time etter har sykkelen fått nytt bakdekk. Klokken er nå 1900, vi trenger et hotell etter en slitsom dag.
|
|
|
|
Torsdag 31 august Dagsetappe 120 km
Med nytt bakdekk, behagelige 7,8 grader og en god følelse kjører vi tilbake til kysten igjen. Vi vil gjennoppleve strekningen mellom Genova og Cannes. Tråkler oss gjennom et utall av kystbyer med enorme mengder scootere og lyskryss. Trafikken var intens tett. Slitsomt å ligge til venstre for køen, med sterk motgående trafikk hele tiden. Tusenvis av scootere hadde mindre problemer enn oss, de var raskere og smalere. Kun mm skilte mellom bilene der de tråklet seg fremover.
Kommer til Monaco og Nice. Tenkte 4 år tilbake. Da var vi her. Ikke på samme tur, men kånå med fly, jeg på motorsykkel, omtrent samtidig. Nå er vi her sammen.
Finner oss et koselig hotell i Grasse der kånå var for 4 år siden.
|
|
